Sunday, May 22, 2005

Ja hva skulle noen bli interessert i ?

Grunnet feiltrykking ble det publisert en overskrift uten innhold.. Det var ikke for å lure noen.. kanskje det var fordi klokken nærmer seg 3 på natten.. Nok om det!... Kunne en eller annen som liker å styre med ting og tang på dette utmerkede fora som bloggen jo er når den brukes litt hyppig... tenke seg å dra igang et filmdiskusjonsfora.. enkelte har over 300 hundre filmer å velge i på privat samling. Men det er kinofilmer og annet interessant også på dene fronten. Det kan være egne meninger eller andres innlegg om en film en har sett , liker , misliker eller hva det nå kan være .. her må det være høyt under taket og rom for å komme med det en mener .. ja da kommer min første anmeldelse som jeg fant om en film jeg nettopp har leid fra sandefjord bibliotek..

Little Women (1994)

Handling
Historien om fire søstre og deres omveltning fra jenter til damer mot slutten av forrige århundre. Jo er den nest eldste av fire søstre. Hun er utadvent og talentful. Hun vil bruke livet sitt kreativt men samtidig har hun et bånd til familien. Hennes eldre søster Meg er hennes motsetning. Hun vil leve som en tradisjonell kvinne, og gifter seg tidlig med John Brooke. Jos yngste søster Amy er den mest romantiske - hun drømmer alltid om den store kjærligheten. Den siste søsteren, Beth, er annerledes. Hun er svak og tom for begjær. Hun elsker hjemmet sitt og søsterne. Sammen med deres mor bor de i trange kår på hjemgården i Concord, Massachussets…

Kritikk
Gillian Armstrong, Little Women er den fjerde filmatiseringen av Louisa May Alcotts klassiske roman. En roman som er filmatisert fire ganger sier seg selv å være en god roman for et sådant formål. At historien har potensiale ser man ved å notere seg George Cukors 1933-versjon av den. Robin Swicord har skrevet manuskriptet til denne versjonen, regissert av Armstrong; en australsk filmskaper som stort sett har holdt seg til australsk film tidligere. Hennes fåtallige forsøk i USA har vært med svært moderat suksess.
Hennes tolkning, og ikke minst gjennomføring, av Little Women, blir dog stående som et gjennombrudd for henne i amerikansk film. Jeg var skeptisk i filmens startfase, der man ble kjent med familiens "trange kår" grunnet borgerkrigen. Men mitt inntrykk av huset og fasilitetene var langt over det jeg assosierer med trange kår. Med litt godvillighet forstår man dog at familien var av høy middelklasse, og var naturligvis vant med litt mer romslighet.
Little Women presenterer riktignok sine hovedpersoner i filmens startfase, men på en meget rytmisk og progressiv måte. Smidig vevet sammen med filmens handling, får vi vårt personlige inntrykk av hver av søsterne, ekpressivt uttrykt av godt skuespill. Susan Sarandons morskikkelse er en av hennes mest "modne" roller. Den står i sterk kontrast til hennes andre bidrag av året
The Client, som ga henne en Oscar-nominasjon. Sarandons allsidighet som skuespiller kommer godt til sin rett i Little Women. Mer utfordrende rolle har Winona Ryder. Hun ble for denne rollen nominert til årets beste kvinnelige skuespiller, i en utdeling hvor hun - sammen med nettopp Sarandon - tapte for Jessica Lange. Ryders andre Oscar-nominasjon på to år, kom, som ved hennes første, etter hennes tolkning av en "1800-talls"-kvinne (den første var i Scorseses The Age of Innocence). Hun spiller den åpenbart mest interessante karakteren av søsterne, og som kombinert narratør, er det henne vi får best forhold til.
En overraskende moden tolkning, gir Ryders kollega Kirsten Dunst, som den yngste søsteren, Amy. Dunst spiller Amy som tolv åring, og gjør en jobb som skaper alle mulige problemer for hennes "arvtaker" Samantha Mathis. Sistnevnte klarer aldri å komme seg vekk fra skyggen Dunst kaster over henne, og bidrar til at den så uttrykksfulle og livlige Amy ser ut til å "falme" etter som årene går. Pluss også til waliseren Christian Bale (her helt uten sin hjemlige aksent) som er en ung skuespiller med litt andre kvaliteter enn vanlig i disse TV-serie dager. Kvaliteter som kommer til sin fulle rett i denne filmen.
Little Women åpner lett og godhjertet. Så meget lett og godhjertet at man føler en viss fare for at denne erfaringen vil bli stående med ‘lett og godhjertet’. Det gjør den gledelig nok ikke. Little Women er først og fremst en uttrykksfull film. Den er, ikke overraskende, rik fra et visuelt og estetisk synspunkt, men den er også meget rik handlings og følelsesmessig. Man presenteres ikke utelukkende for disse kvinnenes kjærlighetsdrømmer og gifterplaner. Man presenteres, særdeles i Jos sted, utfyllende for deres liv og tanker. Det er disse menneskenes komplikasjoner i overgangen fra barn til voksen, rettere sagt fra "little women" til "women" som står sterkest når alt kommer til alt. Og nettopp dette er Winona Ryder bedre enn noen andre til å uttrykke.
Historien om disse små kvinnene er en genuin historie - full av liv. Det finnes ikke et eneste øyeblikk fra filmen der man skimter noe falskt og uekte. Den er sørgelig og gledende, og den kan i beste fall gi deg svar på et og annet. En av de beste filmene av året.
Copyright © 4.9.1996 Fredrik Gunerius Fevang

[Forfatteren går ikke god for det språklige og faglige innholdet i anmeldelser skrevet før 1997, og meningene som i disse er ytret reflekterer derfor ikke nødvendigvis meningene forfatteren har i dag]
[SI DIN MENING]